I juli har vi hatt en intensiv fase av kartleggingen av Kongevegen. Nye oppdagelser gjøres hver dag, og det bekrefter nødvendigheten av å gjennomføre en fullstendig kartlegging av Kongevegen over Dovrefjell. Ved Vålåsjøen er det små strekninger som skjuler seg mellom E6 og den gamle riksvegen, og før Hjerkinn fjellstue har vi funnet to parallelle løp av kongevegen, mens langs Vårstigen har vi oppdaget en tidlig fase av kongevegen som ligger under dagens trasé.
Vi har nå gjennomført kartleggingen av kongevegen mellom Dovre kirke og Drivstua, så da nærmer vi oss sakte men sikkert målet som er Oppdal kirke. Fra Dovre kirke strekker kongevegen seg gjennom bygda mot Tofte kongsgård. Dette gir en flott inngangsport til Kongevegen over Dovrefjell. Kongevegen fortsetter opp lia til Åteigen hvor den slynger seg mellom gårdstun og beiter. En viktig del av kartleggingen er å registrere eventuelle tiltak som bør gjøres for å bevare kongevegen. Mellom Åteigen og Dovre er det for eksempel store problemer i forhold til vann som renner inn i vegen og som vasker bort store deler av vegfundamentet. Vannet har nok også vært en utfordring da kongevegen ble anlagt. Vi finner flere stikkrenner langs strekningen som beviser det, og noen fungerer faktisk fremdeles.
Kongevegen ved Hardbakken med utsikt mot Fokstua. Foto: Marit Johansson
Beveger vi oss videre nordover og over Hardbakken, kan vi skimte et yngre løp av kongevegen som går ved siden av vegen som brukes som turveg og Pilegrimsled i dag. Nærmere Fokstua finnes det to faser av kongevegen, hvor det vestre løpet antas å være det yngste, anlagt av generalvegmester Georg Anton Krogh rundt 1770. Det yngste vegløpet ble anlagt over myra mot Fokstua, og på traseen har vi funnet flere stikkrenner og en kavlebro.
Fra Fokstua mot Dovregubbens hall er det lite igjen av kongevegen på grunn av E6 og den gamle riksvegen, men vi finner likevel korte intakte strekninger av kongevegen ved rasteplasser og parallelt med E6 og den gamle riksvegen. Strekningene ligger igjen som viktige kulturminner som viser veghistoriens utvikling over Dovrefjell.
Kristin Prestvold og Geir Paulsrud ved Anfinnsbrua ved Dovregubbens hall. Foto: Marit Johansson
Ved Dovregubbens hall har vi den flotte Anfinnsbrua fra 1825, mens det er ingen rester etter trebrua som ble anlagt i forbindelse med kongevegen. Derimot har vi funnet en godt bevart strekning av kongevegen som strekker seg nordover, parallelt med jernbanen og dagens E6 ved Avsjøen. Denne strekningen har fått ligge nærmest urørt siden den gikk ut av bruk på begynnelsen av 1800-tallet.
Sør for Hjerkinn fjellstue er det to faser av kongevegen. Den første fasen ble antagelig anlagt av generalvegmester Boysen på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, mens den andre fasen ble anlagt av generalvegmester Georg Anton Krogh på slutten av 1700-tallet. Da som nå, ble det gjort stadige utbedringer og moderniseringer av vegen.
Geir Paulsrud på en strekning av kongevegen som ligger syd for Jøroskloppa. Foto: Marit Johansson
På Oppdalssiden finner vi strekningen over Hjerkinnhø som per dags dato er under restaurering. Nærmer vi oss Kongsvold er det flere biter av kongevegen som er markert med tørrmurer og stikkrenner ved dagens E6. I Drivdalen har vi den vakre Vårstigen og sammen med fylkesarkeolog Kristin Prestvold i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Geir Paulsrud ved Norsk vegmuseum, ble strekningen kartlagt nå i juli. Denne strekningen har flere løp og ulike faser, som både går under og parallelt med dagens vegstrekning. Vårstigen har et stort potensiale for restaurering, da høye murer og stadige ras har endret mye av vegens opprinnelige karakter.
Kristin Prestvold og Geir Paulsrud titter over muren ved Vårstigen syd for Hestehåggån i Drivdalen. Foto: Marit Johansson