Under arbeidet med å kartlegge den gamle kongevegens trasé over Dovrefjell med georadar kom arkeologene over rester av det som kan være en middelalderkirke.
Statens vegvesen og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) samarbeider om forsknings- og utviklingsprosjektet «Arkeologi i veien?». Prosjektet skal teste fjernmålingsmetoder for registrering av arkeologiske kulturminner i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter.
- Resultatene de siste årene har i stor grad vært lovende, og metoden har, i kombinasjon med mer tradisjonelle metoder, vist seg å være et effektivt verktøy for inngrepsfri kartlegging av arkeologiske strukturer, sier Knut Paasche som er prosjektleder av hovedprosjekt hos NIKU.
Et av delprosjektene har som mål å undersøke mulighetene for å gjennomføre georadarundesøkelser på snø. I forbindelse med prosjekt Kongevegen over Dovrefjell ble tre strekninger av kongevegen valgt ut for vinterkjøring. Dette var strekninger hvor kongevegen ikke lenger er synlig på markoverflaten. Undersøkelsen av kongevegen ga resultater.
Scanning ved Hjerkinn vinteren 2018. Foto. Rebecca Nedregotten Strand
Rester av middelalderkirke på Hjerkinn?
Under georadarundersøkelser ved Hjerkinn fjellstue ble det, i tillegg til kongevegen, påvist et tydelig avgrenset rektangulært område som måler 18x23 meter.
I midten av området kan arkeologene se en rektangulær struktur på 5,8x7,8 meter, som tolkes som et bygningsfundament.
- I den sørvestlige delen av bygningen kan man se et ca. en meter bredt opphold i muren som kan tolkes som en inngang, sier Manuel Gabler som er prosjektleder hos NIKU.
Gerhard Schøning skrev i sin omtale i 1770-årene: «Strax sønden for [benævnte Gaard] Hiærken, og nedenfor den Bakke, paa hvilken Gaarden staaer, ligger en jevn Plads, paa hvilken berettes, at en Kirke eller et Kloster skal i gamle Dage have staaet. Stedet selv bær derom Vidne. Jeg besaa det Nøie, og fant der en Huuse-Tomt, sat med Steene, som fra Øst til Vest var 32, men fra Sør til Nord 24 Skridt lang og breed. Denne Tomtes Størrelse og Beliggenhed stadfæste, at her maa have staaet en Kirke»
- Nøyaktig lokalisering av nevnte kirke har vært ukjent, men slik vi tolker dataene er det en stor sannsynlighet for at vi har funnet rester av kirkegården med en kirkebygning, sier Gabler.
- Eldste skriftlige kilder nevner en kirke på Hjerkinn på 1430-tallet, men vi antar at kirken kan gå tilbake til 1200-tallet, sier Hans-Jacob Dahl ved Pilegrimssenter Dovrefjell.
Fant ukjente deler av kongevegen
Prosjektet valgte ut tre forskjellige områder for georadarundersøkelser for å avdekke traséen til kongevegen. Arkeologene er godt fornøyd med resultatene.
- I undersøkelsesområdene gjenfinner vi kongevegen med georadar, sier Ann Kristin Engh som er regional koordinator for vegminner i Statens vegvesen Region øst.
Her kan kan du se NRKs reportasje om funnene på Hjerkinn
Fra venstre: Manuel Gabler (NIKU), Marit Johansson (Statens vegvesen Region øst), Hans-Jacob Dahl (Pilegrimssenter Dovrefjell), Nina Hildre (Oppland fylkeskommune), Ann Kristin Engh (Statens vegvesen Regio øst), Anne Stine Hjerkind (grunneier), Knut Paasche (NIKU). Foto: Geir Olav Slåen/NRK
Fakta om georadarundersøkelser
Georadaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake. Basert på disse signalene, kartlegger arkeologene områder som skiller seg ut fra omgivelsene – såkalte anomalier.
Videre tolker arkeologene resultatene for å vurdere om de kanskje kan representere arkeologiske strukturer under bakken. Slik kan man få en pekepinn på hvor det eventuelt kan være verdt å gjøre nærmere undersøkelser.
Hvor gode disse resultatene blir, avhenger av flere faktorer. Både jordsmonn, fuktighet i jorda og dybde har noe å si, det samme har moderne strukturer og forstyrrelser i området.
Georadarsystemet som ble brukt er utviklet av det internasjonale forskningsinstituttet Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology. Instituttet har samarbeidet med NIKU siden 2010.