Ferdselen over Dovrefjell har vært her fra urgamle tider. Men det er først på 1600-tallet det kommer en systematisk etablering og utbygging av et vegnett i Norge. Det er på denne tiden fjellstuene på Dovrefjell dukker opp igjen fra historiens glemsel.
Veien over Dovrefjell har vært forbundet med fare. Det var langt mellom bygdene på hver side av fjellet og for de som ikke hadde hest var det for langt å gå på en dag. De måtte overnatte. Det eldste stedet vi kjenner til som gav trygg overnatting for reisende var sælehuset på Vesle-Hjerkinn. Det har stått her fra 800-tallet og tatt imot reisende fram til svartedauden i 1349. Etter det har ikke stedet vært i bruk.
Når fjellstuene på Dovrefjell kom vet vi ikke. De kan ha vært her i middelalderen, men det er først på 1600-tallet at vi får bedre kjennskap til disse fire stedene som tok imot reisende på Dovrefjell; Fokstugu fjellstue, Hjerkinn fjellstue, Kongsvold fjeldstue og Drivstua fjeldstue.
Fokstugu fjellstue er den første fjellstua vi møter på veien opp fra Gudbrandsdalen og Dovre. Etter å ha passert Hardbakken og Allmannrøysa flater vegen ut inn mot Fokstugu. Kongevegen gikk tidligere gjennom tunet, men etter omleggingen rundt 1820 ble veien flyttet opp mot dalsiden. Vi ser i dag de stor hvite husene i sveitserstil, bygget eller gjort om den tiden da stedet var hotell og sanatorium. I dag – en av de høyest liggende fjellgårdene i Norge som er i drift. Gården har sau som hovednæring og tilbyr overnatting for vandrere. Nedenfor Fokstugu ligger Fokstumyra – kjent forsitt rike fugleliv.
Hjerkinn fjellstue er også en høytliggende fjellgard som er i drift med sau og særlig hest. Rideturer i fjellet er i dag stedets varemerke. Står en i tunet og se sørover så er Kongevegen tydelig i landskapet som en snorrett vei inn til og opp mot fjellstua. Det var en ny måte å lage vei på, det franske prinsipp som kom i annen halvdel av 1700-tallet. Et av de eldste husene på gården er nå satt i stand og blitt overnattingssted for vandrere, et supplement til hotell og leiligheter. Dette huset ble bygget i 1720, to år etter at alle de fire fjellstuene på Dovrefjell brant på slutten av Den store nordiske krig. Fra Hjerkinn fjellstue går Kongevegen opp over Hjerkinnhø, vegens høyeste punkt sammen med Allmannrøysa ved Hardbakken, begge er på 1210 moh.
Kongsvold fjeldstue er den eneste av fjellstuene som fortsatt eies av Staten. I dag er stedet flott restaurert og tilbyr mat og overnatting av høy klasse. Fjellstua ligger innunder Knutshøene, kanskje de rikeste områdene for fjellplanter i Nord-Europa – hit valfarter botanikere, det har de gjort siden planterikdommen her ble oppdaget i 1756. Kongevegen gikk tidligere gjennom tunet, slik den gjorda ved alle fjellstuene.
Fra Kongsvold og nordover blir utfordringene med å etablere og vedlikeholde veien større. Vi kommer inn i Drivdalen og det er her vi finner den best kjente strekningen på hele Kongevegen over Dovrefjell – Vårstigen. En av målsettingene for Forprosjekt Kongevegen over Dovrefjell er at Vårstigen igjen skal framstå som en gammel kjøreveg, slik den var det fram til noen år før 1860.
Drivstua fjeldstue ligger nede i Drivdalen, sørfra kommer vi hit etter å ha gått Vårstigen og passert Nestavoll og Hesthåggån. I dag er det ikke overnatting her, fjellstua drives som en gård med hovedvekt på sau. Det finnes en rekke dokumenter fra middelalderen som forteller om Drivstua. Nils Sletbak har redegjort for dette i sin bok Fjellstuene på Dovrefjell fra 1977. Like nord for tunet kan vi se spor av den gamle veien, stabbesteiner på jordet danner en rett linje nordover – her har antakelig Kongevegen gått videre mot Oppdal og Trondheim.