Gravfeltet på Vang i Oppdal er et magisk sted. I bakkehellingen mellom elva Skjørdøla og den gamle bygdevegen langs Prestbakkan ligger Norges og ett av Nord-Europas største gravfelt fra jernalderen. Rundt 900 store og små gravhauger og -røyser ligger samlet i et lett tilgjengelig og slående vakkert kulturlandskap. Bruset fra elva og suset i trekronene er det eneste som bryter stillheten på gravfeltet. Vangfeltet er en opplevelse, et sted utenfor vår tid og våre rom.
Gravfeltet ble brukt til begravelser i mange hundre år og gravhauger i alle former og fasonger, runde og avlange, store og små er bygd ved siden av hverandre, oppe i hverandre og på hverandre. Mellom haugene ligger flate steinrøyser og graver som ikke er synlige på markoverflaten. Spesielt mange graver er fra vikingtida (750-1000 e.Kr). Men bruken av Vang som gravplass går helt tilbake til eldre jernalder, spesielt folkevandringstid ca. 400–600 e.Kr.
Rikdommen i gravene som er undersøkt, flotte praktgjenstander og prydsaker, forteller om nær kontakt med land i Norden. Men kontakten går lengre enn til våre nærmeste naboland. Sverdene og keltiske prydsaker viser internasjonal kontakt i jernalderen, blant annet til England og Irland. Verdifulle gjenstander fant veien til fjellbygda Oppdal og ble lagt ned i gravene sammen med de døde på Vangfeltet, til bruk i livet etter døden. Dette var kostbare prestisjegjenstander som viser at bygda hadde del i den internasjonale kommunikasjonen. Hvilke varer hadde folkene i fjellbygda i bytte?
Rundt Vangfeltet ligger milevis med fjellterreng og vidder, og i de store fjell- og utmarksområdene går villreinen. Området er et “jaktlandskap” hvor flere tusen år med jakt og fangst har satt sine forsiktige, men tydelige spor i landskapet i form av buestillinger, fangstgroper og store rusefangstanlegg. Funn av bortskutte piler i snøfonner i snaufjellet og mange pilspisser i gravene på Vangfeltet, viser at folk i bygda hadde jakt som viktigste næring. Fangstanleggene og de mange funnene tyder på overskudd og utførsel av fangstprodukter som skinn- og pelsverk, horn og hår. Fjellet var grunnlaget for overskudd og rikdom.
Gravfeltet på Vang er verdifullt, det berører og er en unik skatt som lokalbefolkning og tilreisende bør ta del i og oppleve. Ved Vangfeltet møtes hovedveiene mellom øst-vest og nord-sør. Pilegrimsleia og den gamle Kongevegen over Dovrefjell går forbi gravfeltet opp til Vang kirke. Med sin strategiske beliggenhet ved det som i dag også er de sentrale ferdselsårene gjennom landet, er Vang et møtested og trafikknutepunkt i dag som i vikingtida.
Velkommen til et unikt gravfelt i vakre omgivelser – til spennende opplevelser utenfor tid og rom!
