Langs gamle vegfar, som Kongevegen over Dovrefjell, er det mange fortellinger for den som har tid til å stoppe opp og har noen til å fortelle. Flere av disse fortellingene fra Dovrefjell handler om Olav den Hellige. De ligger der på rekke og rad, nærmest som varder som viser vei over fjellet og peker videre mot Trondheim og Nidarosdomen.
I middelalderen var det pilegrimene som fikk høre disse fortellingene av lokale kjentfolk og som bar dem med seg på vegen til eller fra Nidaros. Senere, når vegen over fjellet ble kjørbar for hest og kjerre, var det andre som fortalte om forskjellige hendelser langs vegen – det var skysskarene.
Om det var selvopplevet eller ikke er usikkert, men Ola J. Rise skriver om dette i en artikkel fra 1930. Han skriver at mange gamle steder som er knyttet til Olav den Hellige har gått i glemme, men ikke alle:
”Det merkje som folk vanleg kjendte til det er Saint Ola bergje. Som skyssgutar var vi nok krye karar når vi fekk engelsmenn og anna farande folk her til stana op og sjå på den bratte bergveggen der St. Olav hadde ride opover, og der merkjo etter hesthøvom og salen enno stod som hogd i stein.”
Dette stedet som ligger i Drivdalen tett ved dagens skiferbrudd, er tidligere omtalt i en reiseberetning fra sommeren 1806. Der skriver Niels Bloch:
”I en Fjeldvæg i Drivdalen, og ligefør Sæterfjellet, saaes nogle Spoer ligesom efter en hestefod. Det Sagn gaaer hos Almuen, at St. Oluf var redet til hest opad Fjeldet, hvor Indtrykket af hans hestes Skoe efterlod, som Skydsdrengen sagde, disse huller.”
Skysskarene hadde nok mange andre fortellinger på lager, gjerne om farefull ferd over fjellet. De får vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Kilder:
Reise Iagttagelser holden paa en Reise fra Trondhjem til Christiania i Aaret 1806, af Niels Bloch. En haandbog for Reisende. Kjøbenhavn 1808.
Ola J. Rise: Orkdølafylket, 1930. 11te hefte, side 25ff: Heilagmenne og allmannvegminner.